Et møte med de stedegne dyrene på El Hierro
El Hierro fikk status som biosfærereservat i år 2000, og har en ufattelig rik natur som er tilholdssted for hundrevis av dyrearter. Noen av dem finnes ingen andre steder.
Tallene viser at El Hierro har cirka 12 000 innbyggere. Men hvis vi ser litt nærmere, ute i landskapet, merker vi fort at det finnes veldig mange flere vesener her. Fugler, krypdyr, fisker, leddyr og mye mer. På øyen er det registrert over 2600 arter av planter og dyr. Av dem finnes over 600 bare på Kanariøyene, mens 100 er mer knyttet til El Hierro. Hvem skulle ha trodd at et areal på 278 km2 har plass til så mye liv?
Kjempeøglen på El Hierro, et utrydningstruet symbol
Krypdyrene er de vanligste dyrene og de det er lettest å få øye på på øyen. Og blant dem er det ett som fremstår som selve kongen. Det vitenskapelige navnet er Gallotia simonyi, som den fikk til ære for den østerrikske naturvitenskapsmannen Oskar Simony, men allerede flere århundrer før ham hadde franske erobrere sett dem. I krønikene sine beskrev de dem som "enorme øgler som er store som katter". Denne robuste og langlivede øglen kan vokse til 75 centimeter som voksen, og kan leve i over 35 år. Den er altetende, har rolig lynne, og i likhet med de fleste innbyggerne på El Hierro elsker den solen. Den ligger faktisk og soler seg 90 % av tiden.
En rekke fossiler som er funnet, viser at de i tidligere tider var utbredt på nesten hele øyen. Dette endret seg imidlertid da nye beboere ankom øyen, og andre ting som opparbeiding av åkere til landbruk, innføringen av nye, fremmede arter og så videre førte til at bestanden litt etter litt krympet og nesten forsvant helt. I 1975 ble arten vernet, og siden da har det blitt gjort diverse tiltak og prosjekter for å holde den i live, for eksempel øglesenteret, et senter som er åpent for publikum og som utelukkende arbeider for å holde arten i live.
Nå for tiden holder kjempeøglen på El Hierro til i Risco del Tibataje, et naturreservat i fjellsiden nordsiden på øyen, og på Roque Chico de Salmor, en vernet holme like utenfor nordvestkysten. Bestanden lever svært spredt, men er i vekst takket være programmene for utsetting av eksemplarer som er gjennomført på diverse steder som egner seg som tilholdssted for øglen.
Den lille, spesielle perenquén de Boettger
Perenquén er det kanariske ordet for en gekkofamilie som er svært vanlig i områdene rundt Middelhavet. Av de mer enn 30 artene som finnes, har fire av dem tydeligvis bestemt seg for å bo på Kanariøyene. Det gjelder blant annet perenquén de Boettger (Tarentola boettgeri), en liten, stedegen art som med sine knappe sju centimeter er flink til å gjemme seg under steinene på øyen.
Den trives så godt på øyen at man kan se dem overalt ute i naturen, spesielt om natten. Den er mindre vanlig i områder over 400 meter over havet eller i områder med mye vegetasjon, som laurbærskogene eller furuskogene, hvor det finnes flere potensielle predatorer som kan spise dem. Nettopp derfor, og fordi den er såpass unik, er perenquén de Boettger oppført på den kanariske listen over vernede arter.
En høytflyvende samling med stedegne dyrearter
Skjønnheten som den unge naturen på El Hierro utstråler, har en tendens til å fange blikket på bakkenivå. Men hvis man løfter blikket 45 grader, kan man se fugler som pinzón de El Hierro (F. c. ombriosa), en underart av fink som ikke finnes andre steder.
Den er imidlertid langt fra den eneste. På øyen kan man observere opptil 40 stedegne fuglearter som mosquitero canario, el herrerillo canario og reyezuelo sencillo canario, som er en av Europas minste fugler og holder til i enkelte skoger på El Hierro. Erfarne fuglekikkere kan også kjenne igjen flukten til rovfugler som berberfalk og fiskeørn, og se sjeldne sjøfugler som makronesialire og spisshalepetrell i deres naturlige habitat.
Observasjon av stedegne arter på en ansvarlig måte
El Hierro har ikke bare en natur og et dyreliv som er fulle av overraskelser, den har også 250 kilometer med stier som er tilrettelagt for fri ferdsel. Samtidig, siden økosystemet på El Hierro er så sårbart, er det viktig at turgåere opptrer på en ansvarlig måte.
For å ha glede av å observere dyr samtidig som man ivaretar miljøet, er det viktig å forstyrre minst mulig. Det betyr å unngå lage støy ute i naturen, ikke gi ville dyr mat eller berøre dem, og alltid holde naturen ren og ikke etterlate seg avfall, slik at man unngår å skade det unike plante- og dyrelivet.
